Hvorfor månen har faser
Månen er alltid halvt opplyst av sola. Det som endres, er hvor mye av den halvdelen vi ser, og det forklarer alle fasene.
Månen lager ikke eget lys. Sola lyser alltid opp nøyaktig én halvdel; fasen er hvor mye av den opplyste halvdelen som vender mot oss mens månen går rundt jorda på 29,5 dager.
Syklusen
- Nymåne: månen står mellom oss og sola; vi ser den mørke siden, og den er oppe om dagen.
- Voksende månesigd og første kvarter: en voksende sigd på kveldshimmelen i vest. Ved første kvarter er halve skiven belyst, og månen står høyest ved solnedgang.
- Fullmåne: jorda står mellom sola og månen; hele skiven lyser. Den står opp ved solnedgang og går ned ved soloppgang.
- Siste kvarter og minkende månesigd: månen står opp etter midnatt og vises på morgenhimmelen.
Tommelfingerregler
- Månen står opp omtrent 50 minutter senere hver dag.
- På nordlige halvkule er en måne som er belyst på høyre side voksende; belyst på venstre er den minkende. Sør for ekvator er det motsatt.
- I kikkert er månen ikke finest ved fullmåne, men rundt kvarterene, når lange skygger langs terminatoren viser kratere og fjell.
Hvorfor det betyr noe
En klar måne skjuler svake stjerner, Melkeveien og svakt nordlys. Planlegg mørke netter og stjerneskudd rundt nymåne; se månekalenderen.