Nordstjernen: slik finner du den, og hvorfor den aldri flytter seg
Finn Nordstjernen i to steg fra Karlsvogna, forstå hvorfor hele himmelen dreier rundt den, hvordan sjøfolk brukte den og hvorfor den ikke blir polstjerne for alltid.
Nordstjernen (Polaris) er ikke den klareste stjernen på himmelen, bare omtrent nummer 48. Det som gjør den spesiell, er plasseringen: den står under én grad fra himmelens nordpol, punktet rett over jordas nordpol. Mens jorda roterer, går alle andre stjerner i sirkel rundt den, mens Nordstjernen står stille.
Finn den i to steg
- Finn Karlsvogna, de sju klare stjernene i Store bjørn. I Norge går den aldri ned; den står høyest om kvelden om våren og lavest om høsten.
- Følg pekerstjernene. De to stjernene ytterst i vognkassen, Dubhe og Merak, peker mot Nordstjernen. Gå omtrent fem ganger avstanden mellom dem, så treffer du en middels klar, ensom stjerne: Nordstjernen, ytterst i draget på Lille bjørn.
Er Karlsvogna skjult, bruk Kassiopeia, den W-formede figuren på motsatt side. Nordstjernen ligger omtrent midt mellom dem.
Hvorfor den står stille
Jordaksen peker nesten rett mot Nordstjernen. På Nordpolen står den i senit, ved ekvator på horisonten. Høyden over horisonten er lik breddegraden din: rundt 60° i Oslo, 63° i Trondheim og 70° i Tromsø. Sjøfolk fant breddegraden sin slik i århundrer med bare en sekstant.
Langtidseksponerte bilder mot Nordstjernen gjør alle andre stjerner til sirkelbuer rundt den. (Skriv polaris på dette nettstedet for å se en liten versjon.)
Den blir ikke polstjerne for alltid
Jordaksen slingrer som en snurrebass og tegner en sirkel på himmelen på omtrent 26 000 år. Dette kalles presesjon. Rundt år 2100 er Nordstjernen nærmest polen, omtrent 0,45°. For 5000 år siden, da pyramidene ble bygget, var Thuban i Dragen polstjerne. Om rundt 12 000 år blir det Vega, langt klarere enn dagens Nordstjerne.
Den sørlige halvkule har ingen klar polstjerne
Ved himmelens sørpol står bare den svake Sigma Octantis. På sørlige halvkule finner man polen med Sydkorset: forleng den lange aksen omtrent fire og en halv gang mot horisonten.
Hva Nordstjernen egentlig er
En gulhvit superkjempe omtrent 433 lysår unna, rundt 2000 ganger mer lyssterk enn sola. Den er et trippelsystem og en cepheide som pulserer litt i lysstyrke hver fjerde dag. Lyset du ser i kveld, forlot den rundt år 1590.