Hva er nordlys?
Fra sola til himmelen din i fire steg: solvind, magnetfelt, partikler som regner ned og glødende oksygen.
1. Sola blåser
Sola sender hele tiden ut en tynn strøm av ladde partikler, solvinden, med 400–800 km/s. Raske strømmer fra koronahull og enorme skyer fra koronamasseutkast (CME) gir kraftig nordlys; en CME bruker én til fire dager hit.
2. Jordas magnetfelt fanger den
Solvinden fører med seg et magnetfelt. Når det peker sørover (negativ Bz), kobler det seg til jordas felt og pumper energi inn i magnetosfæren. Energien hoper seg opp på nattsiden og slippes ut i støt, substormer: de plutselige oppblussingene og dansende draperiene.
3. Partikler regner ned nær polene
Elektroner som akselereres langs feltlinjene, treffer den øvre atmosfæren i en ring rundt hver magnetiske pol, nordlysovalen. Jo kraftigere forstyrrelsen (høyere Kp), desto lenger mot ekvator strekker ovalen seg.
4. Lufta lyser
- Grønt (vanligst): oksygen i 100–250 km høyde.
- Rødt: oksygen over 250 km, ofte den eneste fargen langt fra ovalen under store stormer.
- Lilla og rosa kanter: nitrogen i nedre kant av klare draperier.
Hvorfor vår og høst er best
Rundt jevndøgn står jordas magnetfelt gunstig til solvinden, så stormer er hyppigere i mars og i september–oktober (Russell–McPherron-effekten). Sammen med mørke netter gir det de beste nordlysmånedene. Følg det live i nordlysvarselet.